Hva er ditt forhold til friluftsliv?

For meg er det en livsstil, en del av meg. Noe jeg har fått jevnlig påfyll av gjennom hele oppveksten. Så jeg ble vel tidlig krøket. I dag er jeg veldig glad for at jeg hadde en familie som lærte meg å sette pris på friluftslivets gleder. Det har gitt meg mange fine opplevelser.

Det er også en arene der jeg lader, trener og har fine opplevelser sammen med andre. De to siste årene har det også vært en del av min arbeidshverdag her på Fagerhaug.

 

Hva går valgfag Friluftsliv ut på?

Faget er praktisk rettet og handler i stor grad om å skape gode opplevelser for elevene med friluftsliv som ramme. Samtidig ligger det noen kompetansemål i bunn som elevene må mestre. Dette handler i stor grad om hvordan man ferdes i naturen, hvordan de tar ansvar for seg selv og andre. Og ikke minst om forberedelser, planlegging, pakking av sekk og lignende.

 

Hvordan er miljøet hos dere?

Vi har en plusskultur som utvikler plussholdninger. Filosofien og kulturen er positivistisk i den betydning at den tror på elevenes muligheter til selv å forme miljøet gjennom handlinger og holdninger som fører til fremgang og prestasjonsforbedring. Og derfor har vi en høy måloppnåelse i faget.

 

Er det en filosofi bak?

Ja, man prøver å sette opp folk i situasjoner de behersker best mulig, så ofte som mulig. Når elevene opplever mestring, så skapes også motivasjon og glede for videre innsats i faget. Men den viktigste motivasjonen er å føle seg som en viktig del av et kollektiv som fungerer. Jeg håper alle kan si de har følt på det når året er over.

Forskning viser også en sammenheng mellom helse og friluftsliv. Å være ute i naturen gjør noe med oss. Vi stresser ned, kobler av og får klarnet tankene litt. Og tenne bål og spise sammen er også noe vi gjør bevisst, det skaper gode relasjoner og tilhørighet.

Samtidig er det også etablert noen postulater som vi styrer etter. Disse er i stor grad hentet fra idrettspedagogikken.

 

Hva går disse ut på?

Jeg er veldig opptatt av at elevene viser meg det de kan, og ikke det de ikke kan. For det er jeg ikke så interessert i. Vi har riktignok noen kjerneelementer som alle må mestre, men utover det er faget lagt opp slik at elevene får øve på det de er gode i.

Alle kan ikke bli like gode i alt, men alle i gruppa må ville bidra med sine iboende egenskaper, som så blir til ferdigheter til felleskapets beste. På den måten prøver man å skape en gruppe som drar i samme retning. For det å oppleve og lykkes sammen, er mye sterkere enn det og lykkes som individ.

 

For en stund tilbake var dere ute og isbadet, hva var tanken bak dette?

De nye kompetansemålene i fagfornyelsen sier ganske tydelig at deler av svømme- og livredningsopplæring i vann skal foregå utendørs. Da er det greit å lære hvordan kroppen reagerer på kaldt vann. Elevene fikk muligheten til å svømme noen minutter for å kjenne på det å være trygg i vannet, selv om det var både kaldt og ubehagelig.

Samtidig er det er del spennende forskning knyttet til kuldeeksponering, spesielt med hensyn til immunsystem og ulike typer stress. Begge deler er ganske aktuelt i tiden vi lever i.

 

Sist uke var dere og ringmerket ugler, kan du fortelle litt om det?

Ringmerking av kattugle er prosjekt drevet av Birdlife Norge på regionalt og lokalt nivå i Trøndelag. Prosjektet har pågått siden 80-tallet og har gitt oss uvurderlige data mht. reproduksjon, overlevelse, dødsårsaker, spredningsmønster samt generell hekkebiologi. Betydningen av lange tidsserier i overvåkningsprosjekter er framhevet av Miljødirektoratet, og dette prosjektet representerer en langtidsstudie som vil pågå i mange år fremover. Samtidig er kattugla en toppredator i næringskjeden, hvis blod- og fjærprøver gir en viktig pekepinn på bruken av sprøytemidler i jordbruket. Den er med andre ord en indikator på miljøet vi lever i.

Å være med å håndtere ugler pleier å være både inspirerende og spennende for elevene.

 

Kilde: Go’foten av N.A. Eggen